Vi har startet et prosjekt i barnehagen som handler om gamledager. I forbindelse med dette prosjektet har barnehagen fått bygdebøker som handler om Fjell kommune før i tiden. En gruppe var med inn på biblioteket og så i disse bøkene, der fant vi bilder fra Lokøy, Algrøy og Syltøy fra tidligere tider.  

Under fagområdet kunst, kultur og kreativitet i Rammeplanen står det at barna skal få oppleve ulike uttryksformer som for eksempel musikk, dans, drama, språk og film fra ulike tidsepoker. I forbindelse med prosjektet om gamledager fikk de eldste barna se ulike filmer som viste hvordan Norge var på 1930-tallet og frem til 1950-tallet. Barna viste stort engasjement og det oppstod gode samtaler om hvordan Norge var før i tiden. I tillegg fikk de se barne-TV fra 1960-tallet, "Pernille og Herr Nelson". Dette er en dokketeaterserie som er veldig annerledes sammenslignet med nåtidens barne-TV. 

Under fagområdet Nærmiljø og samfunn i Rammeplanen står det at barna skal bli kjent med lokale tradisjoner. Barna har bl.a. tatt del i karding av ull, denne ullen kom fra sauene som vi har her i barnehagen. I tillegg har barna fått være med å sette garn og lage mat på bål, som også er en del av gamle tradisjoner i lokalsamfunnet. 

Barna har også tatt i bruk en håndvisp, et kjøkkenredskap fra gamledager. Denne tok vi med på tur og lagde eggedosis. Her fikk barna prøve å vispe. Barna får her kjennskap til hvordan det var å lage mat før i tiden, der man gjerne måtte ty til mer fysiske krefter i matlagingen. 

Med utgangspunkt i bygdebøkene fra Fjell har vi laget ulike fortellinger med bilder fra ulike plasser i nærområdet som barna kjenner til, bl.a. Langøy, Syltøy, Algrøy, Lokøy og Sekkingstad. Disse bildene og fortellingene tar vi med oss ut på tur og dette er en god mulighet for å samtale rundt temaet gamledager. 

Barna har også fått være med faren til Lise for å se da han skulle slipe kniver på gamlemåten. Han har en slipestein som er et verktøy for å slipe, skjære og kutte redskaper. Som f.eks. økser, kniver og ljåer. Slipesteiner fantes nesten på alle gårder i Norge fram til 1980-tallet, men er fremdeles i bruk på mange gårder den dag i dag.