ÅRSPLAN 2017-2018

Innhold

Årsplanarbeid. 4

Barnehagens innhold. 4

Barnehagen vår. 5

Vår visjon. 6

Våre verdier. 6

Personalet i barnehagen. 7

Dagsplan. 7

Planlegging. 8

Samarbeid mellom hjem og barnehage. 8

Barns medvirkning. 9

Tilvenning i barnehagen. 10

Overgang barnehage-skole. 10

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg. 11

Omsorg. 12

Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. 12

Lek. 12

Læring. 13

Danning. 13

Nestekjærlighet. 14

Mangfold og respekt. 14

Sosial kompetanse. 15

Dokumentasjon. 16

Barn som trenger ekstra støtte. 16

Friluftsliv og naturfag. 16

Samarbeidspartnere utenfor barnehagen. 17

Kultur og tradisjoner i barnehagen. 17

Kompetansehevingsplan for de ansatte. 18

Satsingsområder. 18

Pedagogisk arbeid, mål og metoder. 19

Mål i forhold til rammeplanens 7 fagområder. 19

Progresjonsplan. 20

Nærmiljø og samfunn. 20

Natur, miljø og teknologi21

Kunst, kultur og kreativitet. 23

Etikk, religion og filosofi24

Antall, rom og form.. 25

Kommunikasjon, språk og tekst. 27

Kropp, bevegelse, mat og helse. 29

Vurdering. 32

Vurderingsarbeis 2017/2018. 32

Dokumentasjon. 32

Kommunikasjon språk og tekst. 32

Vurdering av årsplan 2016/2017. 33

Barns trivsel33

Antall rom og form:33

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Årsplanarbeid

Barnehagenes planer finner sitt grunnlag i lov om barnehager og Rammeplan for barnehager.

Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan. Denne skal presentere barnehagen slik at det fremkommer hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen.

Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanen, og skal i samarbeid med barnehagens pedagoger og ansatte utarbeide barnehagens planer.

Årsplanes tiltak skal konkretiseres av barnehagen øvrige planer.

I Rammeplanen for barnehager står dette om årsplanens innhold.

«Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil jobbe med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes.»

Årsplanen med læringsmål skal sammen med barnehagens øvrige planer gi foreldrene god innsikt i barnehagens pedagogiske arbeid og danne grunnlag for innspill fra foreldrene.

Årsplanen skal også si noe om barnehagens lokale begivenheter og barnas medvirkning. Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg.

 

Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barna er medskaper av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Vi tilbringer mye tid utenfor barnehageområdet slik at barna får mest mulig variasjon og utfordringer på alle plan. Det er vår oppgave å utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna.

 

Barnehagen vår

Langøy friluftsbarnehage begynte som en familiebarnehage med 10 barn høsten 2005. I 2007 bygget vi ut det gamle huset fra 1907 og utvidet til 27 barn. I Desember 2010 var vi ferdig med det nye bygget og ble da godkjent for 52 barn. Vi har altså 10 årsjubileum i år!

Vi har per nå 10 ansatte i ulike stillingsbrøker. 5 pedagoger, i barne- og ungdomsarbeider og ellers pedagogiske medarbeidere. Barnehageåret 2017-2018 har vi 41 barn fra 1-6 år. Vi har delt barna inn i 3 aldersblandete grupper.

Vi er en gårds og friluftsbarnehage med gårds- og husdyr. Vi har 2 små hunder med oss på tur av og til, vi har høns og hane som må ha mat og stell, og sauer som vi gir brød til og som gir oss lam om våren. Vi har 2 mål uteareal innenfor gjerdet som hovedsakelig består av naturtomt. Utenfor gjerdet har vi ubegrenset leke- og turområde.

Vi har litt over gjennomsnitt interesse for det maritime miljøet. Vi bygget oss eget naust i 2009 med fasiliteter så vi kan spise, ha ulike aktiviteter og leke der. Vi bruker naustet hele året. Vi har tilgang på 3 båter, en gjennomsiktig kano og flere kajakker. I tillegg har vi egen sjørøverskute. Vi fisker og setter krabbeteiner.

Vi har bygget oss en naturlekeplass rett over broen til Algrøy, med gapahuk, slengdisser edderkoppspinn, tyrolertravers, balansebommer og mye mer. Vi har egen fjære hvor vi fanger krabber, har grue, benker og sjusteinsovn. I tillegg har vi mange andre turmål som vi bruker ofte.

 

 

 

Vår visjon

 Å tilbringe mest mulig av dagen ute i naturen til alle årstider

 

Hvorfor er vi en friluftsbarnehage?

Siden barna tilbringer mesteparten av dagen i barnehagen ser vi på det som vår oppgave å legge til rette for mest mulig lek og utfoldelse ute i det fri. Barn har masse energi, og vi får brukt mye mer av denne energien ute enn inne. Dagens samfunn påvirker barn og unge til et stillesittende miljø. Vi ønsker å være en motvekt til dette samfunnet, vi vil at barn så tidlig som mulig skal erfare at det er gøy med bevegelse. Det er masse spennende som skjer i naturen hele året, og disse endringene vil vi være aktive deltagere i, det forutsetter at vi befinner oss der ute hvor endringene skjer, og ikke inne i en barnehage. Ute i naturen er det god plass til alle og verdens beste arena for fysisk utfoldelse, samtidig er det mange spennende plasser å gjemme seg. Barn er genuint nysgjerrige, de utforsker, undrer seg og bruker sansene på en helt annen måte ute enn inne. Dette ønsker vi voksne å gjøre sammen med barna. Barn får mye kunnskap gjennom varierte sanseopplevelser og ved å bruke kroppen sin aktivt.

Årsplanen er bygget på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen og Langøy friluftsbarnehage sin virksomhetsplan.

Våre verdier

  1.       Likestilling, likeverd og nestekjærlighet: Alle barn og voksne er likeverdige. Barnehagen skal jobbe mot alle former for diskriminering og være med på å fremme nestekjærlighet.
  2.       Respekt for alt som lever: Vi er avhengig av planter og dyr for å overleve, dette vil vi prøve å formidle til barna. Vi ønsker at barna skal bli glad i naturen og ha et ønske om å ta vare på den. Alt liv har en verdi.
  3.       Solidaritet: Samhold og tilhørighet i barnehagen. Stille opp for og dele med hverandre. Vise at vi bryr oss om både barn og voksne. Vi skal være med på å legge grunnlaget for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.
  4.       Demokrati og rettferdighet: Medbestemmelse. Vi vil støtte barna til å bli aktive deltagere i et lite demokratisk samfunn. Respektere at andre har ulike meninger. Alle blir ikke behandlet likt, men ut ifra sine forutsetninger.
  5.       Bærekraftig utvikling: Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. (Rammeplanen s. 10) Vi er opptatt av at barna skal bli glad i naturen fra de er små. Vi mener det er viktig å oppholde seg mye ute i naturen til alle årstider for virkelig å kjenne naturen. Dette mener vi igjen vil være med på å skape et
  6.       indre ønske om å bevare den.

 

 

Personalet i barnehagen

Sjøfuglene

Styrer: Lise Lauvik

Madeline Børnes, pedagogisk leder

Suzanne Hetlevik, pedagogisk leder

Kine Henriksen, pedagogisk leder

Eva Alsager, barne-og ungdomsarbeider

Cecilie Dedekam Lund, førskolelærer

Sølvi Hjartøy, pedagogisk medarbeider

Linda Silden, pedagogisk medarbeider

Rita Skålevik, pedagogisk medarbeider

Judith Baardsen, pedagogisk medarbeider

Anny Johannesen, renholder

Dagsplan

07.00: Barnehagen åpner

08.30 Frokost. Hvis det er kaldt og vi spiser inne i grillhytten starter første pulje kl.08.30, de som blir levert etter dette starter 09.00

09.30: Kjernetid starter. Da forlater vi barnehagen. Viktig å gi beskjed hvis barnet blir levert seinere. Når vi skal på busstur starter vi å fylle bussen ca. 09.15, dette fordi vi skal kjøre 09.30. Det kan derfor være lurt å levere i god tid før 09.30.

14.00/14.30: Fruktmåltid. Vi prøver å være tilbake til barnehagen til kl. 14.00.

16.30: Barnehagen stenger.

Tirsdager: Sykkeldag, da er alle barna i barnehagen og kan ta med egen sykkel og hjelm. Vi har ikke sykkeldag på vinteren, følg med på hjemmesiden.

 

Planlegging

-Vi har 5 planleggingsdager i året.

-Vi har personalmøter en ettermiddag i måneden. Disse møtene/planleggingsdagene bruker vi til kompetansehevning, vurderingsarbeid, HMS-arbeid, planer fremover osv.

-Styrer og pedagogiske ledere har 2 timer administrasjonstid sammen i uken, i tillegg til 2 timer hjemme.

-Annethvert år har vi brukerundersøkelser

Samarbeid mellom hjem og barnehage

-          Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( Barnehageloven& 1 Formål, 1 ledd)

-          For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. ( Barnehageloven& 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg.

 

-          I kontakten mellom barnehagen og hjemmet møter personalet foresatte med gjensidig respekt og annerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.

-          Personalet skal tilrettelegge for god dialog med foreldrene, i hente og bringe situasjoner.

-          Brukerundersøkelse gjennomføres hvert år og resultatene blir brukt til evaluering, videre planlegging og arbeid.

-          To vei kommunikasjon på hjemmesiden.

-          Ukes- og månedsplan ligger på hjemmesiden.

 

Foreldrerepresentanter : Charlene Stene og Charlotte Algrøy. Franziska Wills er vararepresentant

Barns medvirkning                                                                                                                 I følge Barnehageloven § 3 og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s. 27 har alle barn rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Barna skal også få mulighet til å delta i planlegging og vurdering av virksomheten. Denne medvirkningen skal tilpasses barnas alder og modning. I vår barnehage har vi en startsamtale med alle foreldre når barna starter i barnehagen. Dette er et møte mellom foreldre og personale hvor vi får informasjon om barnet, hva barnet liker og interesserer seg for. På denne måten blir vi bedre kjent med det enkelte barn gjennom dem som kjenner de best, nemlig foreldre. Vi kan da lettere tilrettelegge hverdagen ut i fra det enkelte barns behov og hva de liker, og på denne måten sikre at de blir sett og hørt.

 Barna har blant annet påvirkningskraft ved turmål, innhold i samlingsstunder, lekestasjoner, selvvalgte aktiviteter. I barnehage jobber vi en del med prosjekt. I prosjektarbeid er det et mål at barna skal få være mest mulig med på å styre framdriften, komme med ønsker om hva som skal jobbes med og hvordan. Her er det viktig at vi tar hensyn til alle barna i barnegruppen, og tilrettelegger ut i fra deres alder og modning. Dette krever voksne som er tilstedeværende og hører og imøtekommer det barna ytrer. Barna skal også være med på å vurdere barnehagens virksomhet. Dette gjøres gjennom barnesamtaler med de eldste og gjennom observasjoner blant de yngste. Med i vurderingen er også foreldre sin tilbakemelding om hvordan barna opplever hverdagen sin i barnehagen.

Målet vårt er at alle barna skal føle at:

  •          Jeg er en som er verdt å lytte til.
  •          Jeg har tanker, ideer, initiativ som er interessante for andre.
  •          Jeg har noe å bidra med i denne barnehagen.
  •          Jeg kan påvirke turmål og aktiviteter
  •          Jeg blir tatt på alvor og får utrykke egne meninger og følelser

 

Metoder:

I dette arbeidet vil vi bruke tid til å lytte til barna, vi har ferdaråd, vi observerer og samtaler med barna om ønsker og interesser. Gjennom barnas bidrag og de voksne sin kunnskap og erfaring legger vi et godt grunnlag for en hverdag på barnas premisser.

Tilvenning i barnehagen                                                                                                           En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start i sin nye hverdag. En myk start gir et godt grunnlag for en god barnehagehverdag. Dette gjelder særskilt for de yngste barna, som ofte har sitt første møte med barnehagen utenfor hjemmet.

I vår barnehage har vi i forkant av oppstart en “bli kjent dag” som foreldrene og barnet kan benytte seg av. Avtal gjerne et besøk hos barnehagen i forkant av tilvenningen, slik at barnet kan møte både de voksne, barna og de fysiske omgivelsene de skal forholde seg til. 

Overgang barnehage-skole

I følge Rammeplan for barnehagen (side 33) skal barnehagen i samarbeid med foreldrene og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole, og eventuelt skolefritidsordningen.

Det siste året i barnehagen er også en forberedelse til skolestart. De eldste barna har en overnatting i løpet av barnehageåret. I barnehagen har de eldste et tilpasset opplegg som ivaretar overgangen til skole.

- Vi vektlegger at barna skal ha en god sosial kompetanse, gi dem selvtillit og et godt selvbilde.

- Vi øver på konsentrasjon og vente på tur

- Barna skal få kjennskap til bokstaver, tall, former og grunnleggende begreper

- Vi gir barna oppgaver som gir dem mestringsfølelse. Eks orden på egne eiendeler, selvstendighet ved toalettbesøk.

I Fjell kommune er det utarbeidet en plan for hva innhold og rutiner som skal være på plass for at skolestarteren skal få størst mulig utbytte og sammenheng mellom barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet har gitt ut en rettleder som sier noe om hva det skal være fokus på i denne tiden. Lov om barnehage og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil gi mer utfyllende informasjon og sier også noe om samarbeid og overgang barnehage skole. Målet med planen er som følger:

"Skapa tryggleik for alle elevar og foreldre/føresette.

Sikra at viktig informasjon blir ført vidare frå barnehagen til barneskulen.

Få eit best mogleg utgangspunkt for ei tilpassa opplæring."

(https://www.fjell.kommune.no/barnehage-og-skule/grunnskule/#heading-h3-5)

Målet med planen for overgangen barnehage – skole er at alle barn i Fjell skal få en god skolestart og oppleve overgangen mellom barnehage og skole som positiv og trygg. Videre har planen som mål å styrke sammenhengen mellom barnehagene og skolene. Kunnskap og erfaring fra barnehagen skal være plattform for arbeidet i skolen de første årene. Dette krever at barnehage og skole har gjensidig kjennskap.

Barnehagen samarbeider med Skålevik skole. Vi har en samtale med skolen på våren for overgangene i opplæringsløpet for å sikre en best mulig skolestart for det enkelte barnet. Barnehagen samarbeider med de ulike skolene barna skal begynne på.

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg

Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger.

Personalet skal:

 • ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile

 • legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre

 • sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen

 • møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn

 • være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet

• støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg

 • bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre.

 

Omsorg                                                                                                                                        Alle barn i barnehagen er små barn som trenger masse omsorg. Vi har som mål at alle barna skal oppleve oss som omsorgspersoner. Vi vil tilstrebe å se det enkelte barn og deres behov. Vi vil ha ekstra fokus på de aller minste barna nå da vi er aldersblandete grupper, behovet deres for trygghet er større enn for de eldste barna. Vi vil være bevisst å tilby et trygt fang eller en hånd å holde i. Vi vil se og lytte til hvert barn. Vi skal ha en anerkjennende holdning ovenfor barna.

Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.

Personalet skal:

  •          organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek
  •          bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer
  •          fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek
  •          observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
  •          veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
  •          være bevisst på å vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek
  •          ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken.
  •          Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
  •          Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Lek                                                                                                                                        Leken skal ha en sentral plass i barnas liv. Barn lærer når de leker. De leker ut ting de opplever både hjemme og i barnehagen og forstår verden rundt seg gjennom leken. Gjennom leken skaper barna sin egen kultur og det er viktig at ansatte i barnehagen er med på å gi rom for forskjellige typer lek, både når det kommer til rom og materiale og når det kommer til å være en aktiv deltaker i barnas lek. Vi skaper et fellesskap i barnehagen og frilek sammen med voksenstyrt lek er med på å styrke dette felleskapet, fordi barnegruppen får felles opplevelser og erfaringer. De får innspill til hvordan vi kan leke på forskjellige måter og alle deltakerne skal føle seg inkludert. Vi skal gi plass til humor og glede i leken og gjøre leken verdifull på barnas premisser.

I leken tar barna på seg ulike roller. Dette er en måte å bli kjent med seg selv. Hvordan barnet føler seg i den rollen han eller hun tar på seg, er med på å gi innsikt til hvilken type menneske de er, vil være eller ikke vil være. De finner sin identitet. De voksne skal bruke observasjoner for å kunne gi barna verktøy for å komme seg inn i lek og vi skal også observere for å finne ut hvordan samspillet mellom barna er og kunne gå inn og veilede dersom det er nødvendig. Det er et mål for oss at alle barna skal ha noen å leke med. (Rammeplan for barnehager s. 20.)

 

Læring

De ansatte i barnehagen skal bidra til et stimulerende miljø hvor barna lærer gjennom lek, samtaler og opplevelser. De skal kjenne på mestringsfølelsen ved å få noe til og ikke fortvile dersom man må øve litt mer på noe. Vi ønsker å bruke barnas nysgjerrighet til å ha samtaler om tema de er opptatt av. «Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.» (Rammeplanen for barnehager 2017, s22)

Barns læring skjer kontinuerlig, og påvirkes av de erfaringene barnet gjør selv og i samspill med andre. Barn lærer og sanser gjennom kroppen, det ser vi spesielt hos de minste barna. Personalet skal være med å bidra til at barna får lære i et inkluderende felleskap og ta barnas interesser med i prosessen. Et barns engasjement i et tema er det som gjør oss motiverte til å lære mer også.  

Danning

Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne væremåter og handlinger.

Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur. I barnehagen skal barna få delta i beslutningsprosesser og utvikling av felles innhold. Barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer.

Personalet skal

-          Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse

-          Støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet

-          Synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet

-          Legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger

-          Utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler

-          Synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring.

(Rammeplan for barnehager s. 21)

Nestekjærlighet                                                                                                                                  Du skal gjøre mot andre det du selv ønsker at andre skal gjøre mot deg.                                     Denne leveregelen skal være sentral i formidling av våre verdier til barna, og skal være utgangspunkt for samhandling og løsning av konflikter. 

Mangfold og respekt                                                                                                                   Alle barn og voksne i vår barnehage skal oppleve å bli møtt med forståelse. Det å bli tatt på alvor for de tanker, følelser og handlinger de uttrykker. Ved å anerkjenne hverandre, ivaretar vi og bygger opp den enkelte integritet. Alle skal føle seg sett og anerkjent for den de er. I vår barnehage skal barn og voksne møtes med respekt.

«Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.» (Rammeplan for barnehager s.11)

Vi kommer til å følge dette opp ved å være en aktiv deltaker i leken til barna og ha jevnlige samtaler med barna. Dersom vi oppdager mobbing, skal vi straks gripe inn.

Sosial kompetanse                                                                                                                          Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap.

Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.

Personalet skal:

-          Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner

-          Samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap

-          Støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger

-          Støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner

-          Forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. (Rammeplan for barnehager s. 22)

-           

Dokumentasjon

Bruk hjemmesiden aktivt hver dag, det gjør vi. langoy.barnehage.no På foreldresiden legger vi ut «dagens tekst» på tavla. Der ligger bilder/tekst fra dagen i dag. Det er ikke alltid så lett å få snakket med hver enkelt i hentesituasjonen, så her prøver vi å sikre at dere får litt informasjon om hva barna deres har opplevd i løpet av dagen. I tillegg legger vi ut masse bilder i bildealbumet. Vi starter nytt album hver uke. Her ligger også prosjekter vi jobber med, hvor vi går inn og skriver underveis.

Vi som arbeider i barnehagen bruker PedPlan som er et arbeidsverktøy hvor vi registrerer de voksenstyrte aktivitetene i løpet av måneden. Dette gjør vi for å sikre at alle fagområder blir representert.

Barn som trenger ekstra støtte                                                                                   Vi tilpasser aktiviteter ut ifra hvor barna er og setter inn tiltak for de barna som trenger ekstra oppfølgning. Vi sørger for at de barna som trenger ekstra oppfølgning kan få delta i mindre grupper. Dette gjør vi for å kunne være mest mulig tilstede for barna det gjelder.

 

Friluftsliv og naturfag

Langøy friluftsbarnehage vil alltid ha fokus på områdene friluftsliv og naturfag.

Friluftsliv vil alltid gå som en rød tråd igjennom året. Vi har flere pedagoger som har hatt natur og friluftsliv, samt utefag i utdannelsen. Dette er en kompetanse som vi ønsker å få frem i barnehagen.

"Når barna er ute på tur i skog og mark opplever de mange ting. Opplevelsene av planter og dyr, steiner og vann strømmer på og er mange og varierte. Sansesignalene som fanges opp av de sju sansene stimulerer mange sider av barnet. Naturopplevelsene stimulerer ikke bare i øyeblikkene, men de påvirker dypere over tid og får betydning for barns personlighetsutvikling." (Bagøien, Barn i friluft. s.79)

 

Dette er en gårds og friluftsbarnehage, og vi vil vektlegge uteliv i størst mulig grad. Ute er det gode muligheter for utfoldelse som fremmer motorisk og sosial utvikling. Barnehagens beliggenhet gir veldig gode muligheter for dette. Innenfor gjerdet har vi rundt 2 mål naturtomt å boltre oss på, utenfor gjerdet har vi ingen begrensning. Vi har kort vei til sjøen, og har derfor mulighet til å bruke fjæra ofte. Vi har 2 egne båter en og kano som vi bruker når været tillater det, vi har også 2 turlavvoer. I tillegg har vi en egen sjørøverskute som vi kan bruke til sjørøvertokt med barnegruppen så sant sjøen er rolig. Barnehagen har hønsehus der barna får være med å mate hønene og hente egg. 
Pedagogikken i barnehagen er vinklet mot didaktisk arbeid med barn i uteaktivitet og friluftsliv. Vi ønsker at barna skal få oppleve de unike variasjonene og mangfoldet i nærområde som naturen har å by på til ulike årstider. Vi ønsker å skape en interesse hos barna om det biologiske mangfoldet og ulike sammenhenger i naturen. Den beste metoden for dette er å være mest mulig ute i naturen sammen med barna og delta i deres oppdagelser. En lekeplass er statisk, i motsetning til naturen, som er i konstant bevegelse. Derfor kommer vi til å tilbringe mye tid borte fra barnehagens lekeområde. 

Samarbeidspartnere utenfor barnehagen

- Fjell kommune

- Helsestasjon

- Rettleierteam

- PPT

- Barnevern

- Andre barnehager og nærskolen

- Høyskolen i Bergen

 

Kultur og tradisjoner i barnehagen

Langøy Friluftsbarnehage er opptatt av å ivareta de tradisjonene som vi har i vår kultur. Vi mener at tradisjonsmarkering er en del av vår kulturformidling, og at det er noe som skaper tilhørighet i storsamfunnet. I tillegg ønsker vi å gi barna et innblikk i hvorfor vi markerer de ulike tradisjonene.

Barnehagen har mange forskjellige tradisjoner som vi markerer. Noen av tradisjonene er en del av vår kulturarv, mens andre er mer " barnehagetypiske". Vi mener det er viktig å gi barna innblikk i tradisjonene som kulturarven vår har, og bakgrunnen for hvorfor vi har disse tradisjonene:

Jul

I desember formidler vi det kristne julebudskapet, i tillegg til å gi barna kjennskap til norske juletradisjoner. Vi har adventsstund der vi tenner lys, trekker kalender, synger julesanger, formidler juleevangeliet, og leser tradisjonelle julefortellinger. Egen nissefest der vi serverer grøt og nissebesøk har vi også.

17.mai

I forbindelse med 17. mai formidler vi kunnskaper og tradisjoner knyttet til vår nasjonaldag gjennom sanger, samlinger og en aktivitetsdag.

Fødselsdag                                                                                                                                       I Langøy blir barnas fødselsdag markert med bananbåt, krone, fødselsdagssang.

Kompetansehevingsplan for de ansatte

Førstehjelpskurs og brannvern

Hvert år deltar vi på førstehjelpskurs og brannvernkurs. I tillegg skal personalet oppdatere livredningskurs.

 

Diverse kurs og kompetansehevingstiltak                                                                           Etter som behovene melder seg vil også personalet og barnehageeier delta på andre kurs gjennom året.

Satsingsområder

I år 2017/2018 vil vi ha Kommunikasjon språk og tekst samt Nærmiljø og samfunn som satsingsområder i Langøy friluftsbarnehage.

Ved hjelp av språk lærer barnet seg å forstå seg selv og omverden. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for de mulighetene barnet har i fremtiden. Språklige ferdigheter har mye å si for barnas trivsel og mestring i hverdagen, og barn med god språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltagelse i lek, vennskap og læring.

Vi skal bidra til at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver og bli kjent med bøker, sanger, bilder m.m. Vi setter også sammen språkgrupper, for å gå med i dybden for de barna som har behov for dette.

Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn kommer vi til å se nærmere på gamle tradisjoner på gård og hjem. Vi har pusset opp stuen og gjort dette om til et bibliotek med mange gjenstander fra gamledager. Vi kommer til å ha et museumsbesøk hvor vi kan få mer innsikt i hvordan det var på øyene i «gamledager». Hvordan levde de? Hvordan arbeidet de? Hvilke redskaper brukte de? Hvordan så det ut i nærområdet? Dette er noen av spørsmålene vi ønsker å få svar på. Utenom dette kommer vi til å ha stort fokus på bærekraftig utvikling. Vi skal lære oss å sortere søppel, plukke opp søppel vi finner når vi er på turer, prate om hvilken innvirkning alt søppelet har på ulike dyrearter og finne ut hvordan vi kan bidra til å hjelpe å ta vare på naturen. De minste skal få øve seg masse på å kaste boss og kanskje også de får en begynnende erfaring med å sortere ulikt søppel.

Pedagogisk arbeid, mål og metoder

Vi vil gi barn i Langøy friluftsbarnehage erfaringer og kunnskap knyttet til rammeplanens 7 fagområder, med utgangspunkt i barnas forutsetninger og interesser. I denne prosessen vil barns rett til medvirkning ha en sentral plass. Jf. Lov om barnehager § 3.

 

Mål i forhold til rammeplanens 7 fagområder                                                  Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd)

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og

bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 4. ledd)

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og en trenger ikke å se på det enkelte fagområdet isolert. Friluftsliv og uteaktivitet er så mangfoldig og innholdsrikt at det passer inn under alle de sju fagområdene og slik bli en naturlig og integrert del av barnehagehverdagen. Noen av målene som er satt i Rammeplanen kan ikke oppfylles om barnehagen ikke er på tur ofte, til alle årstider og i all slags vær. 

 

Progresjonsplan

For hvert fagområde har vi utarbeidet en progresjonsplan for de ulike alderstrinnene i barnehagen. Planen er delt opp i hvilke opplevelser og læringsområder barna skal få innenfor sin alder i det aktuelle fagområde, og hvilke metoder eller verktøy vi vil bruke. Planen er ment som er rettesnor i det pedagogiske arbeidet med barna. Vi vil tilpasse oppleggene og progresjonsmålene i forhold til sammensetningen i de ulike barnegruppene, og hvilke ulike behov det enkelte barn har.

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.

Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet.

Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.

 

Alder: 1-2 år

Mål/Metode

Vi vil at barna skal få erfare at de er en del av en større gruppe og føle gruppetilhørighet.

Vi vil gjøre barna trygge på de voksne og i barnegruppen.

De skal få bidra på sitt nivå, og få være med å medvirke i sin egen barnehagehverdag.

Barna blir kjent med barnehagens område. Blåbærskogen, Trollskogen og Naustet.

Vi vil introdusere barna for nærmiljøet gjennom ulike turer.

Barna møter dyrene i og rundt barnehagen.

 

Alder: 3-4 år

Mål/Metode

Turer i nærmiljøet, spesielt Trollskogen og Blåbærskogen. La barna bli godt kjent på turområdene og føle tilhørighet til stedene.

Vi benytter oss av kulturarrangement, for eksempel teaterbesøk i barnehagen.

Gamledager – Hvordan var det å gå i barnehage før? Hvordan så det ut der som barnehagen er nå i gamle dager? Fortelle og vise bilder.

Båtvett.

Lære om trafikk og trafikkregler.

Utvikle gode vennskap.

Lære å inkludere andre i leken.

 

Alder: 4-6 år

Mål/Metode:

Vi vil gi barna kjennskap til landet vi bor i, og stedet vi bor på.

Kjennskap til brannvern gjennom bl.a. Eldar og Vanja.

Fokus på gruppetilhørighet, vennskap, samspill og gode relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne.

Vi vil gi barna erfaringer med demokrati – barna kan være med på å lage demokratiske regler i barnehagen.

De eldste barna har en overnatting i løpet av barnehageåret.

 

 

 

Natur, miljø og teknologi

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktivitet og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen, og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barna får undre seg, eksperimentere, og samtale om fenomener i den fysiske verden og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.

Barna skal få erfaringer med og kunnskap om dyr, planter og miljøvern. De skal få lære seg fakta og undre seg over fenomener i naturen og den fysiske verden. Barna skal få forståelsen av bærekraftig utvikling, hvordan vi kan ta vare på naturen rundt oss i dag og hvordan vi kan sørge for å opprettholde den for fremtiden. De skal også lære respekt for alt som finnes i naturen.

 

Alder: 1-2 år

Mål/Metode

Bli kjent med naturelementer som gress, sand, stein, asfalt, snø m.m.

Korte turer i naturen i nærområdet, til Trollskogen, Blåbærskogen og ned til naustet

Bli kjent med årstidene ved å være ute i all slags vær.

Vi bruker sansene til å oppleve planter og dyr (ta på, føle, se, smake, høre).

Barna får bli kjent med dyra i barnehagen og i nærområdet.

Tilrettelegge for kildesortering med godt merkede avfallsspann.

Barna får være med ut i båt.

Teste ut ulik teknikk – hvordan fungerer glidelåsen på jakken? Hvordan kommer seg frem på trehjulsykkelen.

 

Alder: 2-3 år

Mål/Metode:

Oppleve naturen i all slags vær, vi begynner barnehagedagen ute og får en fin start på dagen ute i naturen.

Gradvis lengre turer og blir kjent med det som befinner seg i barnehagens nærområde. Vi har flere turdager i uken.

Bli kjent med det som vokser i naturen og se hvor maten kommer fra (plukke bær, hente egg i hønsehuset).

Lære å ta vare på naturen.

Plukke søppel i naturen

Lærer om søppelsortering

Tilrettelegge for kildesortering med godt merkede avfallsspann

Følger med på årstidene.

Hjelper til med stell av hønene.

 

Alder: 3-4 år

Mål/Metode:

Vi skal gi barna opplevelser knyttet til de ulike årstidene.

Ta vare på naturen

Lærer om søppelsortering

Tilrettelegge for kildesortering med godt merkede avfallsspann

Plukke søppel i naturen

Kjennskap til de vanligste plantene og insektene i barnehagen og på de vanligste turområdene våre.

Bruke bøker eller digitale verktøy for å finne svar på spørsmål sammen med barna.

Øve på å kjenne etter om vi har passe med klær på i forhold til temperatur.

Gjøre ulike eksperiment.

Undre oss over fenomen i naturen, utforske det barna er opptatt av.

 

Alder: 4-6 år

Mål/Metode:

Kunnskap om de fire årstidene. Bli kjent med hva som skjer i de ulike årstidene (temperaturer, snøsmelting, regn, sol m.m.)

Vi rydder opp etter oss når vi er på tur, det skal ikke vises at vi har vært der når vi drar.

Tur til VilVite senteret for de eldste barna

Barna øver på selv å finne frem riktig klær til riktig årstid.

Kunnskap om spor og ekskrementer etter ulike dyrearter i nærmiljøet.

Bli kjent med teknologiske virkemidler/digitale verktøy, for eksempel bruke kamera, pc, cd-spiller, kjøkkenutstyr m.m.)

Tilrettelegge for kildesortering med godt merkede avfallsspann

Lærer om søppelsortering

Vi tar vare på naturen. Miljøvern.

 

Kunst, kultur og kreativitet

Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang så rikt og allsidig som mulig gjennom utforskning, eksperimentering, fordypning og progresjon. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet.

Barna skal få opplevelser med ulike kulturelle uttrykk og selv få bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. 

 

Alder: 1-2 år

Mål/Metode: 

Barna blir kjent med ulike formingsteknikker og materialer (for eksempel tegne, male, forme m.m.)

Barna får oppleve sang, musikk og dans både i frilek og i tilrettelagte aktiviteter.

Vi dokumenterer ved å ta bilder av prosessen

Vi bruker enkle sanger med og uten bevegelser.

Blir kjent med enkle eventyr

Barna har tilgang til utkledningstøy

 

Alder: 2-3 år

Mål/Metode:

Vi bruker ulike formingsteknikker (klippe, lime, tegne, male m.m.)

Vi har fokus på prosess og skaperglede, ikke på produktet.

Vi jobber med eventyr og presenter de på ulike måter (bok, konkreter og dramatisering).

Vi får teaterbesøk i barnehagen

Begynnende rollelek

 

Alder 3-4 år

Mål/Metode:

Forming: klippe, lime, tegne, male.

Vi samler naturmaterialer og bruker til formingsaktiviteter

Vi lager landart når vi er på tur

Blir kjent med fargene

Barna får være med å dikte eventyr og historier.

Rollelek og utkledning

 

Alder: 4-6 år

Mål/Metode:

Dramatisere sanger og eventyr

Eksperimentere med farger, blande farger

Rollelek

Tegne/male bestemte motiver

Lære nye og vanskeligere sanger

Bli kjent med tradisjonelle eventyr og bøker

Lage egne fortellinger, rim og regler

Barna får uttrykke seg i ulike former i liten og stor gruppe.

 

Etikk, religion og filosofi

Etikk, religion og filosofi Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtale, og møte barnas spørsmål med respekt. Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi er barnehagen med på å forme hvordan barna oppfatter verden og menneskene, og preger holdninger, verdier og normer. Barna får lære respekt for andre menneskers livsynsmangfold, og lærer om å respektere de ulikhetene som eksisterer i samfunnet.

 

Alder: 1-6 år

Mål/Metode:

Gi rom for undring, tenkning, samtaler og fortellinger

Innsikt i kristne grunnverdier

Gi barna kjennskap til ulike religioner/livssyn og høytider som er representer i barnegruppen.

Vi må ta hensyn til barnas forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.

Vi markerer kristne høytider og tradisjoner, som julebakst, juleverksted og julesanger. Vi lager pynt til påske.

Vi voksne skal være gode forbilder med gode verdier og holdninger.

Vi voksne skal være bevisst vårt barnesyn, vi ser barna som subjekt. Med barnesyn menes hvordan de voksne oppfatter, behandler og forholder seg til barn som personer og medmennesker. I alt vi gjør viser vi barna respekt som likeverdige mennesker.

Den etiske veiledningen vi gir barna må ta hensyn til barnas alder og forutsetning.

Vi skal hjelpe og veilede barna til å løse konflikter på en konstruktiv måte.

Vi skal møte barna med respekt for deres tro, spørsmål og undring.

Vi er bevisst på at vi er med på å forme måten barna oppfatter verden og mennesker på.

Vi legger til rette for opplevelser, gir barna tid til undring og oppfordrer til den gode samtalen etter hvert som barna blir eldre.

Vi ønsker å skape interesse, spesielt hos de eldste barna, for ulike kulturer og ulike måter å leve på. Vi mener dette vil være med på å øke forståelsen og toleransen for at vi har ulike måter å leve på.

 

Antall, rom og form

Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, IKT, teknologi. Matematiske begreper er vevd inn i flere aktiviteter vi teller, leker, spiller, sorterer, klassifiserer. Vi snakker og undrer oss over figurer, høyde, bredde, tyngde, vekt mm.

 

Alder: 1-2 år

Mål/Metode:

Vi bruker sanger og regler med takt, bevegelse og gjentagelse.

Vi bruker klosser, baller osv. for at barna skal bli kjent med ulike former.

Vi lager små rom (f.eks. kasser) som barna kan krype inn i. Dette er med på å utvikle romfølelsen til barna, de minste må krype inni et rom for å erfare om det er plass.

 

Alder: 2-3 år

Mål/Metode:

Telle sammen med barna i dagligdagse situasjoner. Vi øver på tallrekken 1-2-3.

Bruke eventyr aktivt.

De voksne bruker begrepene f.eks. stor/liten, over/under bevisst i her og nå situasjoner, slik at barna blir kjent med ulike begrep.

Sortere klosser etter farge/form, like/ulike osv.

 

Alder: 3-4 år

Mål/Metode:

Sanger som inneholder telling. Vi øver på tallremsen til 10 Eks. Geitekillingen som kunne telle til 10

Telleregler, turtaking, vente på tur, klare enkle spilleregler.

Spille Enkle brettspill.

Ferdaråd: Høre hva de andre forteller, og vente på sin tur. Samle 10 og 10 småsteiner i hver bøtte, mindre steiner i en bøtte og større steiner i en bøtte.

Planlegge mer bevisst hvilke klosser som passer til det barnet bygger, hvilket utstyr barnet trenger til en bestemt aktivitet, som f.eks. hoppetau, da må hvert barn ha hver sitt tau osv. Sortere mindre steiner for seg, og større steiner for seg.

Konstruksjonslek. Legge til rette for lek i sandkassen, mindre legoklosser, bygge med naturmateriale som vi finner ute, f.eks. steiner og greiner i skogen.

Bli kjent med ulike målebegrep. Vi bruker pinner/kvister i skogen til å måle med. Hvor mange slike pinner er det fra hit til dit? Hvor mange kvister er jeg?

Hvor mange kopper vann går det i denne bøtten?

Flyte og synkeaktiviteter: Flyter en stein? Vi prøver, eksperimenterer og undrer oss sammen med barna.

 

Alder: 4-6 år

Mål/Metode:

Beherske tallremse opp til 20, og mengde opp til 10. Barna øker forståelsen for begrepene mengde, antall og størrelse. Kjennskap til enkel orientering og målestokk

Brettspill, telle barna sammen med barna, telleregler, telle det vi finner ute, hele tiden være bevisst på at vi voksne bruker det matematiske språket. Hvem går først og sist? Hvem er eldst og yngst?

Lage kart over barnehagen, se ting i ulike perspektiv.

Sjørøverkart

Bruke bilder, når du står langt bak er du veldig liten, fremme er du stor.

 

Kommunikasjon, språk og tekst

«Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.» (Rammeplanen for barnehager s 47)

 

Biblioteket

Inne i «gamlestuen» har vi nå pusset opp et helt nytt rom som har blitt til et innbydende og koselig bibliotek. Bøkene er lett tilgjengelig plassert for barna og dette er et rom for de eldste som klarer å følge de regler som gjelder på et bibliotek. Dette er et stille rom, hvor barna kan sette seg ned i en innbydende sofa, godstol eller ved spisebordet og bøkene vi har der inne er de beste vi har å by på. Her blir alle interesser representert og bøkene er nye og fine. Rundt omkring i biblioteket er det plassert mange spennende gjenstander fra gamledager som barna kan se på og samtale om. Hele grunnen til at rommet ble et bibliotek, var et resultat av barnas egne ønsker. De ønsket seg et bibliotek og dette klarte barnehagen å imøtekomme. Vi er nøye på hvilke bøker vi kjøper og er opptatt av å finne bøker i ulike tema vi jobber med.

Utenom bruken av biblioteket, kommer vi til å sette opp språkgrupper, lese bøker på tur og ha høytlesing ved måltider. 

 

Alder: 1-2 år

Mål/Metode:

Vi bruker navnet på barnet slik at barnet kjenner igjen navnet sitt.

De voksne bruker beskrivende tale: Vi setter ord på det vi og barna gjør med enkle ord eller 2 ords setninger.

Vi gir respons på barna sitt non-verbale språk og er bevisst vårt eget.

Vi utnytter stelle- og garderobesituasjoner, vi tar oss tid til å snakke med det ene barnet når vi har deres fulle oppmerksomhet.

Vi bruker bevisst enkle sanger med gjentagelse, rim og bevegelse.

Vi «leser» enkle pekebøker og bøker med lite tekst, små historier.

Vi forteller og dramatiserer eventyr.

 

 

Alder: 2-3 år

Mål/Metode:

Vi leser bøker for- og sammen med barna. Barna kjenner til ulike sanger, rim og regler. Vi peker på ting samtidig som vi sier ordet, vi setter navn på det vi gjør, barna hermer fort etter de voksne.

Kjenne til ulike kroppsdeler, nese, munn, hender, øyne osv. Vi bruker språket aktivt til å sette ord på ulike kroppsdeler.

Vi ønsker at barna skal være i stand til å uttrykke sine følelser med ord. Lei seg, glad, sint osv.

Vi bruker bilder av ulike ansiktsuttrykk og snakker med barna om bildene.

Øve på enkle beskjeder: Eks. Kan du hente bamsen? Hent flasken din. Kom til meg.

Vi forteller eventyr med illustrasjoner.

Vi oppmuntrer barna til å lytte til andre og fortelle selv.

De voksne legger til rette ulike rom ute og inne som stimulerer til rollelek.

 

Alder: 3-4 år

Mål/Metode:

Barnehagen skal være med på å skape et språkstimulerende miljø.

Vi leser bøker til større grupper med barn, vi øver på å lytte og gjenfortelle.

Ta imot litt lengre beskjeder. Vi oppfordrer barna til å skape egne fortellinger.

Viktig at barna etter hvert behersker turtaking godt, lytte når andre snakker og ta ordet når det er min tur.

Lytte til og gjenkjenne lyder og beskrive disse.

Barna er med på å dramatisere eventyr som de kjenner godt.

Observere og stimulere barna på det nivået de til enhver tid befinner seg. Alle utvikler språket i sitt tempo, bruke de voksne og de større barna som støttende stillas.

Beskrivende tale: Vi setter mer ord på farger og former. Eks: «Nå kjører du med den blå bilen og han/hun kjører den grønne bilen.», «Du bygger med firkantede klosser, han/hun bygger med runde klosser» 

 

Alder: 4-6 år

Mål/Metode:

Barna behersker ulike rim og regler.

Fortelle eventyr og lese bøker/fortellinger uten illustrasjoner. Gi barna større utfordringer i form av egne prosjektarbeid. Fremføring for andre barn.

Vi setter ord på følelser og oppfordrer barna til å forklare dem mer detaljert. Eks. «Nå ser jeg at du er lei deg. Fortell hva som har skjedd», «Nå så jeg at du ble sint, fortell…» Vi gjør barna oppmerksom på andres følelser og oppfordrer dem til å hjelpe hverandre: «Nå ser jeg at han/hun er lei seg, Hva kan du gjøre for han/henne?»

Blyantgrep. Tegne og fargelegge. De eldste øver på å lekeskrive fra venstre til høyre, kunne skrive navnet sitt, og kjenne det igjen der andre har skrevet det. Rekke opp hånden og vente på tur når vi er sammen i større grupper.

Spille spill, beherske flere regler, øve på å kunne ta flere beskjeder fra de voksne/andre barn.

Legge til rette for at barna møter symboler og bokstaver de kan gjenkjenne. De skal kunne sin egen bokstav og alderen sin.

 

Kropp, bevegelse, mat og helse

«Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om

egne og andres grenser.»

(Rammeplan for barnehagens innhold, side 49)

 

Kosthold

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile.

Måltidene i barnehagen er en vesentlig del av barnehagehverdagen. I vår barnehage har barna med seg medbrakt mat til alle måltider. Et sunt kosthold er grunnleggende for barnets helse og velvære. I følge de «Nasjonale retningslinjene for mat i barnehagen» er det viktig at barnehagebarna har et variert og sunt kosthold. Ved å variere i valg av matvarer er det enklere å få i seg alle næringsstoffene man skal ha. Samtidig utvikles også barns smak og de lærer om mangfoldet som finnes av mat. I de «Nasjonale retningslinjene for barnehagene» står det at måltidene til barna bør settes sammen fra følgende grupper:

Gruppe 1:        Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta, osv.                                                            Gruppe 2:        Grønnsaker og frukt/bær                                                                                  Gruppe 3:     Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser, osv.

Helsemyndighetene anbefaler ikke for mye sukker i løpet av en dag, og de aller fleste barn får i seg mer en anbefalt. Sukker inngår som ingrediens i en lang rekke matvarer. Barn har et høyt inntak av søte drikker, godteri og søte kjeks. Dette bidrar til høyt energinivå, men lite av de næringsstoffene kroppen trenger. Fruktyoghurt er en kilde til sukker i mange barns kosthold. Vi henviser til de «Nasjonale retningslinjene i barnehagen» hvor det står at søt mat og drikke som en hovedregel bør unngås.

Gode måltider gjennom dagen hjelper barna å holde aktiviteten, leken og humøret oppe gjennom barnehagedagen

 

Alder: 1-2 år

Mål/Metode:

Organisere dagen slik at det er en god veksling mellom ro, aktivitet, måltider og soving. Dette er med på å lage gode og forutsigbare rutiner for barna.

Barna lærer å kjenne kroppen sin ved å bevege seg og bruke kroppen aktivt.

Bruke utearealet hver dag, vi har ulendt terreng der barna får god grovmotorisk trening.

De aller minste barna har gjerne kortere utetid hvis det er så kaldt at tykke dresser hemmer bevegelse, da tilrettelegger vi for aktiv lek inne i barnehagen.

Sangleker med bevegelse.

 

Alder: 2-4 år

Mål/Metode:

Vi vil gi barna positive erfaringer med friluftsliv og være gode rollemodeller.

Vi vil at barna skal oppleve alle årstider ute i naturen.

Legge til rette for aktiviteter som gir barna mestring, og dermed en positiv selvoppfattelse.

Vi går masse på turer i nærområdet for å gi barna nye utfordringer.

Lek har en egenverdi ved at den gir glede og læring til barnet, den er indremotivert. Leker og aktiviteter i naturen stimulerer hele barnet. Vi er derfor mye på tur med barna. Det blir mindre konflikter når vi er i skogen enn når vi er på barnehagen sitt uteareal. I skogen har barna ingen leker å krangle om, leken blir helt annerledes og barna blir mer aktiv i leken. Vi ønsker å legge mest mulig til rette for denne aktive leken der de utfordrer sin egen kropp mye mer. I skogen har vi trær å klatre i, dammer å vasse i og bær vi kan plukke og spise, kjempespennende!

Tegne og fargebøker, byggeklosser og puslespill stimulerer finmotorikken, men det er også god finmotorisk trening å lage sauer og bondegårder av kongler og pinner. Vi prøver å variere mest mulig.

Vi vil stimulere til at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, og legger til rette for dette.

Vi jobber for at alle barna skal få fysiske utfordringer som passer deres utviklingsnivå, og det har vi mye større anledning til når vi er på tur.

Vi aker når snøen kommer!

 

Alder 4-6 år:

Mål/Metode:

I denne alderen klarer barna plutselig mye mer, de går lengre turer, de klatrer lenger opp i trærne og de har veldig god balanse. Vi ønsker derfor sterkt at de fortsatt skal møte nye utfordringer både i barnehagen og på tur.

Vi lager hinderløype i skogen som er for vanskelig for de som er yngre, dette gir barna en god følelse av at «jeg er stor og klarer mer». Disse løypene skal gi nye utfordringer til balanseevnen, smidigheten og utholdenheten.

Samtidig legger vi til rette for at de skal fortsette den gode og aktive frileken. En viktig voksenoppgave er å se til at alle leker med noen, ingen skal stå alene med mindre de velger det selv.

Vi bruker regelleker som har mye bevegelse.

Førskolebarna har en overnatting i løpet av barnehageåret. Ellers legger vi det meste av planer på «is» og aker på marken når snøen kommer!

 

Vurdering 

“Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.» (Ny Rammeplan).

-          Hele personalet deltar i vurderingsarbeidet av planer, holdninger og de oppgavene vi følger opp, i fellesskap.

-          Vurderingsarbeidet skal inkludere all virksomhet i barnehagen og gi grunnlag for bedring av praksis, kollektivt og for den enkelte ansatte.

-          Personalet bruker historier fra egen praksis som grunnlag i refleksjoner, for å lære av og videreutvikle sin egen praksis.

-          Foreldrenes årlige vurdering av barnehagen, ved brukerundersøkelser, danner grunnlag for personalets kvalitetssikringsarbeid, ved gjennomgang og refleksjoner.

-          Med utgangspunkt i barnas individuelle forutsetninger, gir observasjoner og samtaler med barna i gruppen mulighet for å fange opp og følge opp barnas synspunkt.

 

Vurderingsarbeid 2017/2018

Dokumentasjon                                           

Dokumentasjon er noe vi trenger å bli bedre på. Vi må bli mer skriftlige i arbeidet vårt og være tydelige på hva vi ønsker med den dokumentasjonen vi samler i løpet av året. Vi skal ta flere barneintervju i forbindelse med barns helse, trivsel og utvikling og vi skal dokumentere tilbakemeldingene på barnas hverdag. Vi skal se nærmere på den administrative dokumentasjonen ved blant annet å fokusere på HMS-systemet til barnehagen, samt på hjemmesiden vår.

Målsetning: Vi skal bli mer skriftlige i arbeidet vårt

Hvem: Alle de voksne i barnehagen.

Hvordan: Vi skal lage praksisfortellinger, ha barneintervju og evaluere arbeidet vårt underveis. Vi skal også bruke personalmøtene til å snakke om barns helse og trivsel. Rent administrativt skal vi oppdatere plansjer i HMS-systemet og oppdatere flere av sidene på hjemmesiden vår ved å evaluere prosjekter vi har hatt i barnehagen og skriftliggjøre dette.

Hvorfor: Vi ønsker å bli mer skriftlige og dokumentere mer av arbeidet vi gjør, slik at vi kan stå til rette for det gode arbeidet som blir gjort i barnehagen, både ovenfor foreldre, barn og andre instanser som har med barnehagens drift å gjøre. 

Kommunikasjon språk og tekst                                                                                                       Vi hadde språk som satsingsområde i fjor og kommer fremdeles til å arbeide med dette. Vi har nylig pusset opp stuen inne i barnehagen og dette har nå blitt et bibliotek. Dette var et resultat av barnas ønsker og dette må vi se på som svært positivt.

Målsetning: Vi skal bli bedre på å lese bøker sammen med barna.

Hvem: Alle barn og voksne

Hvordan: Vi skal lese bøker og bruke biblioteket vårt aktivt. Vi skal bruke rammeplanen og aktiviteter vi fikk gode erfaringer med foregående år og tilpasse språkoppgaver individuelt for de barna som behøver ekstra oppfølging. De voksne skal være aktivt tilstede i arbeidet og lese bøker sammen med barna. Vi skal bruke rim og regler og sanger. Bøker skal være lett tilgjengelige for barna og vi skal ha bøker med oss på tur. Vi skal ha prosjekt om gamle dager og kommer til å fokusere på kommunikasjon språk og tekst også her. Vi skal ta frem gode gamle rim, regler og sanger.

Hvorfor: Dersom barna skal få den gode sosiale kompetansen de trenger, starter dette med en god tilrettelegging for språk og språkleker i barnehagen. Vi ser at det er flere barn som har hatt nytte av forskjellige språkgrupper tidligere og alle barn liker godt å bli lest for og å lese i bøker selv. Melodien i språket når vi leser er en annen enn den vi bruker når vi snakker sammen. Gjennom høytlesing hører barn melodien i språket og blir flinkere til å gjenkjenne mønstre, setningsoppbygging og ordsammensetninger.

Vurdering av årsplan

Vi kommer til å vurdere ut ifra barnas, foreldrenes og personalets tilbakemeldinger. Vi kommer til å vurdere planen etter barnehageåret er over.