Ifølge rammeplanen har barnehagen en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftige samfunn.

Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold og bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.

Vil vil med dette prosjektet vise noe av det fantastiske vi kan bruke jord, vann og sol til. Tenk så fantastisk å få se våre egne grønnsaker vokse opp av jorden! Vi må så poteter og frø, hyppe potetene, luke ugress, se til at det er nok vann i jorden osv. Vi håper selvsagt at vi får det til og at vi utover sommeren og høsten får spise egenproduserte grønnsaker.

Vi har begynt å ta vare på kaffegrut, eggeskall og hønsebæsj og vil prøve å få næringsrik jord på naturlig vis. Vi samler alt matavfall i bokashibøtter, som vi blander med jord slik at vi får naturlig gjødsel, vi skal ikke bruke noe kunstgjødsel. 

Vi begynner med å lage en jordfabrikk, dvs. en kasse der vi blander bokashiavfall med jord. Dette tar noen uker, og vi skal prøve å la det få stå i fred. Vi har lest at dette er en anaerob prosesss, så vi må ikke rote for mye i jorda. Når det er sagt så er nysgjerrigheten så stor at vi nok kommer til å snike litt etter hvert... Når så har forvandlet dette til næringsrik jord vil vi flytte den over i plantekasser slik at vi får igang kjøkkenhagen. 

Vi vil her legge ut bilder av arbeidet og utviklingen av prosjektet. 

Vi begynner med å legge gamle aviser i bunnen på plantekassen, slik at evt. ugress under dør.

Barna har samlet kvister, lyng, gress som vi legger oppå avisene, dette for at jorda skal bli luftig, men også fordi det gir god næring til jorda.

Vi gikk også i fjæra og samlet tang, da vi leste at dette var god næring. Vi la dette sammen med gresset på bunnen. Vi har seinere lest at saltet skal skylles av, det gjorde vi ikke, så får håpe det ikke gjør noe. 

Barna trakker kvister, tang og gress ned i bunnen

Til slutt legger vi over jord fra jordfabrikken.

Dette er en bokashibøtte. Her samler vi matavfall. I tillegg tapper vi av bokashivæske ca. annenhver dag. Dette tar vi vare på i flasker og bruker som gjødning seinere. Da skal vi blande væsken med van 1:100 fordi dette er veldig konsentrert. 

Her har vi blandet fermentert matavfall fra bakashibøtta sammen med jord. Vi legger ca 10 cm. jord opp dette og legger et gitter over så ikke mus forsyner seg.

Planting av settepoteter

Vi legger jord oppå potetene og må huske å vanne. 

Vi plantet gulrøtter fra frø, og her er det såvidt begynt å spire, spennende....

Her har barna plantet karse i bomull og salat i melkekartong. Vi ønsker å prøve litt forskjellig, det blir uansett kjempespennende å se hva vi får til.

Barna har laget selvvaningspotter for basilikum. Da har vi klipt en brusflaske i 2deler (ca. 15 cm fra bunnen) trekt en duk gjennom den øverste delen, lagt lecakuler i bunn, brettet duken over kulene og lagt jord og frø oppå. Basilikum skal hele tiden ha tilgang på vann. Kluten vil trekke vann fra bunnen etterhvert som røttene "drikker" vann fra toppen. Da vet vi at den får vann i helgene selv om vi ikke er i barnehagen. 

Vi var så heldig at vi fikk noen jordbærplanter fra hagesenteret, disse plantet vi i en gammelfruktkasse vi hadde liggende.

Grønnsakshagen vår, det spirer og gror i grønnsakshagen vår. Vi spiser grønnsaker og salat fra vår egen hage. Det smaker ekstra godt når vi får plukke det vi selv har sådd.

Vi var så heldig at vi fikk noen jordbærplanter på hagesenteret. Her er et jordbær som er på vei...

Og her har det fått en flott rødfarge!

Potetplantene våre vokser som bare det i pallekarmen

Vi tok opp noen gulrøtter i midten av Juli, og de var veldig små. Vi har nok plantet altfor tett. Barna tok opp hver sin liten gulrot, så håper vi at det nå er mer plass til de gulrøttene som er igjen og at de blir større. 

Her er et godt eksempel på at vi har plantet for tett.

Salaten vokser som bare det. Vi har hatt et plastlokk på hele tiden for å unngå insekter, og det mener vi at vi har lykkes med. Salaten er kjempeflott og ingen hull i. Barna plukker sin egen salat som vi spiser på skiven sammen med hvitost. Kjempekjekt å spise sin egen hjemmedyrket salat!!

Et annet prosjekt vi har hatt er at vi lå gule erter i en zippose sammen med litt vann og litt vått papir. Vi var spente på om vi fikk ertene til å spire, og hva skjer med spirene etterpå? Vi var ganske spente både store og små, for sannheten er at dette var et eksperiment, og ingen visste helt hva som ville skje.

Jammen fikk vi ikke ertene til å spire! Og vi har lest at disse må settes i jord innen fire uker. Vi fortsetter å vanne så ser vi hva som skjer utover høsten.

En dag vi var på tur så vi så mye geitrams. Vi lurte på om vi kunne gjøre noe med denne planten. Er den spiselig? Barna og voksne satt seg ned og googlet, og sammen fant vi ut at vi ville prøve oss på geitramssaft. Vi plukket en hel pose med blomstene på planten. Vi kokte opp en liter vann og helte oppi sukker og sitronsyre. Denne blaningen helte vi over blomstene. Nå skulle dette stå i kjøleskapet i tre til fem dager.

Dette var nå et konsentrat. Det betyr at vi må blande det ut med vann.

Saften smakte utrolig godt! Å gjøre slike prosjekt sammen med barna, fra start til slutt, er en utrolig givende og lærerik prosess.

VÅREN 2021:

Matavfall til jordfabrikken i kjøkkenhagen vår

Jordfabrikk

Vi har plantet reddikfrø, som skal over i pallekarm når de har spirt og det er varmere i været.

Barna har samlet gress, løv og greiner som skal være nederst i jordbæråkeren.

Jordbæråker

Her er vi på jakt etter visne bladere som vi skal blande i jorden i pallekarmene

 Ingenting å si på innsatsen når jorden skal forberedes og frøene såes. Til slutt må det selvfølgelig vannes. Hva må et frø ha tilgang til for å gro? Forslagene er mange: Sol, vann, meitemark, jord, næring og mye mer.....